Familierett

Ekteskapssaker

Ektepakt

Gjennom ektepakter kan ektefeller eller de som skal inngå ekteskap gjøre avtaler om formuesordningen for ektefellene. Det stilles krav til ektepakten, og dersom den skulle lide av formfeil er den ugyldig. Man kan ved ektepakt avtale helt eller delvis særeie, skjevdeling eller felleseie. Ved større gaver mellom ektefellene kreves det at dette er formalisert ved opprettelse av en ektepakt. Fordelen med å lage ektepakter er forutsigbarhet med hensyn til hva som skjer ved en skilsmisse.

Hvilke avtaler man velger har også betydning for det senere arveoppgjør, da man kun arver det som avdøde etterlater seg. Ved opprettelse av ektepakt kan man angi helt eller delvis hva den enkelte eier. Ikke minst har dette betydning dersom man har barn fra tidligere forhold, og man ønsker en ryddig prosess. Hos Advokatgården får du opprettet en ektepakt som passer for dere. Vår erfaring er din trygghet.
 

Samboeravtaler

Formuesforholdet mellom samboere er ikke regulert i egen lov, slik som ved ekteskap. Det er derfor viktig å lage en samboerkontrakt som både slår fast hvordan eierforholdet er mellom partene, men også hvordan man ser for seg et oppgjør ved samlivsbrudd.

 

En slik avtale kan dessuten hindre konflikt mellom arvingene  og den lengstlevende samboeren ved skifte av dødsboet etter den først avdøde.

 

Samlivsbrudd

Økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd

Mange velger å leve som samboere i stedet for å gifte seg. Mange er av den oppfatning at så lenge man bare har bodd sammen lenge nok er rettsreglene like for ektefeller og samboere. Dette er ikke riktig.


Ved samboerskap er det ikke noe regelverk å forholde seg til for å løse oppgjøret ved et samlivsbrudd.


Husstandsfellesskapsloven kan tenkes å regulere noe av skifteoppgjøret, således retten til å overta felles bolig og innbo ved samlivsbrudd. Loven gjelder bare dersom samlivet har vart i minst to år, eller dersom de har, eller venter barn sammen.


Dersom "sterke grunner" taler for det, kan den ene samboeren kreve å overta tidligere bolig eller leiekontrakt etter denne loven. Det samme gjelder retten til å overta deler av innboet.


1.    Oppgjør der man har opprettet samboerkontrakt
Oppgjøret skal skje i samsvar med opprettet kontrakt.


Urimelig samboeravtale
Det forekommer at den ene av partene i forbindelse med samlivsbruddet hevder at samboeravtalen er urimelig; for eksempel at vedkommende ikke hadde forstått innholdet, blitt presset eller lignende. Situasjonen kan også ha endret seg etter inngåelsen, slik at avtalen blir åpenbart urimelig for den ene parten.


Det skal riktignok mye til for å få satt til side en inngått avtale, men det skjer fra tid til annen.
Det beror derfor på en konkret vurdering som vi kan bistå deg med i din sak.


2.    Oppgjør der det ikke er opprettet en samboeravtale
Utgangspunktet ved ugift samliv er at hver eier gjenstander en selv har anskaffet.


Dersom man har anskaffet eiendeler i sameie, er utgangspunktet at man er likeverdige sameiere i forhold til en senere deling ved et samlivsbrudd. Den som hevder at den har større eierandel enn den andre, har i så fall bevisbyrden for at denne har "tilført" større del til anskaffelsen. I så fall kan vedkommende ha krav på tilsvarende større del ved oppgjøret.


Resultatet etter anskaffelsesprinsippet kan bli at man eier en eiendom med lik andel på hver til tross for det som står oppført i selvangivelsen og skjøte på den enkelte. Det er en konkret vurdering som skal gjennomføres, og vi har lang erfaring med å bistå i slike saker.


Som regel løser man sakene uten at den bringes inn for domstolene. Skulle saken gå dit, så bistår vi gjennom hele rettsprosessen.

Skilsmisse og skifte

Særeie

Avtale om at verdier ikke skal deles

Hvis ektefellene ikke ønsker at deres eiendeler skal deles ved skilsmisse, kan det avtales særeie for disse verdiene. Dette gjøres i form av en ektepakt. En slik avtale kan inngås både før og etter at man har giftet seg. Særeie etableres ved ektepakt.

Felleseie

Hvis det ikke er noen avtale om særeie mellom ektefellene, er utgangspunktet at man har felleseie og verdier og gjeld ved opphør av ekteskapet skal deles likt. Dette følger av ekteskapsloven. Selv om man har felleseie, kan man etter ekteskapslovens § 59 holde formue man hadde ved inngåelsen av ekteskapet eller senere erverver i form av arv eller gave utenfor deling. Dette er det som kalles skjevdeling.

 

Skjevdeling

Formue den enkelte brakte med seg inn i ekteskapet skal ikke deles og krever heller ikke ektepakt. Hvorvidt man har krav på dette eller ei beror oftest på om man klarer å dokumentere at man fremdeles har disse verdiene i behold. Dette kan være enkelt ved hus eller hytte man hadde med seg inn eller penger på konto som fremdeles er der. Skjevdelingsretten er sterk, men det kan gjøres unntak i enkelte situasjoner. For eksempel ved langvarige ekteskap. Dette beror på en konkret vurdering som vi kan hjelpe deg med.

***

Ta kontakt
Vi ønsker å kunne hjelpe deg!

Telefon: 73 99 04 40

firmapost@advokatgarden.no

Kontoradresse/besøksadresse: Munkegata 41, 2. etg.

7010 Trondheim

 

Postadresse:
Postboks 500, 7405 Trondheim

  • Facebook - Hvit sirkel

© 2019 Advokatgården. Utviklet av Amadeus Reklame